tirsdag 5. april 2011

Dokumentasjon av jobb - Forebyggende vedlikeholds-runde i Skipning.

Del 1: Planlegging

I planleggingsdelen er det viktig å tenke igjennom hva jobben går ut på, og hva vi kan komme til å måtte gjøre. Derfor fyller vi opp bilen med alt slags redskap vi måtte komme til å få bruk for. På slike runder er det viktig å ha med fett og fettpresse til å smøre lager, skiftenøkkel til å ta av verndedeksler vi må ta av for å kunne se bak eller arbeide bak (muttertrekker hvis vi allerede vet hva vi må gjøre, og det er den del skruer å ta av), et langt spett eller en lang 2.4" planke til å vippe opp transportbånda med ved bytte av ruller, osv.

Det er viktig å ha med seg en liten verktøykasse med det mest vesentlige, så man ikke støter på noe uventet og ikke har med seg verktøy. Tommestokk, kniv, lommelykt, skiftenøkkel, 17 og 19 mm. nøkler, hammer, dorspett, dor, o.l.

I tillegg til å finne frem verktøy er det viktig å tenke igjennom hvor vi skal. Er det en lang løype? Hvor skal vi gå først, sist, osv? Tenk igjennom en rute på forhånd for å unngå å måtte gå for mye frem og tilbake, og for ikke å glemme hvor man har smurt, osv.

Til slutt i planleggingsdelen er det greit å ha laget ferdig en arbeidstillatelse fra før, så man slipper å sitte å skrive denne før man kommer i gang om morran. Er den skrevet på forhånd trenger man bare en underskrift.

Del 2: Jobben

Jobben er i seg selv ganske enkel og grei. Bortsett fra smøring av alle lagerene på alt roterende utstyr langs løypa skal vi inspisere dem og se etter deformasjoner og andre ødeleggelser/ting som ikke virker som de skal. Lagerene smører vi med rikelig med fett for at kulene/rullene skal gli godt og dermed oppnå lenger levetid på lagerene.

Når vi inspiserer for eksempel et transportbånd, går vi langts båndet mens det er i drift(eventuelt kjører det selv) og lytter etter ulyder mens vi ser på alle rullene. Ulyder tyder på ødelagte lager i rullene, da må de byttes. Bytter vi rullen der og da stopper vi bare båndet, låser det, vipper ut den gamle rullen med planken eller spettet vi har med oss, og smetter i en ny en i sporene. Vi ser også på kantgummier om de er hele og gjør jobben sin, om bånde går rett, og om det er stramt nok. Er det feil strammet må vi stille på strammestasjonen som er en rull i motsatt ende av drivrullen som strammes på begge sider for å få bandet til å gå rett. Vi Dytter eller "drar" i lagerene til rullen på begge sidene med en gjengestang som er skrudd inntil lagerhusene på hver side for å stramme eller slakke båndet.

Er det andre apparater vi skal sjekke som for eksempel vekter, koppelevatorer, sikter, redlerkjeder, osv går vi der mens det er i drift og lytter etter ulyder og ser etter ting som ikke fungerer optimalt eller som de skal. Ser vi på utstyret mens det går vare der, alt er visuelt ok, ingen ulyder er å høre, ingen uvanlige vibrasjoner merkes, ingen sprekker eller ingen hull er å se, er alt greit. Det hender vi har med laser til å måle temperatur i lagerene med hvis vi registrerer vibrasjoner og har mistanke om lagerhavari. Er lageret oppi 60-70 grader er det grunn til bekymring.

Det hender også vi må skrape eller spa vekk vare fra tilgriset/nedgravd utstyr på rundene, men da er det mest sannsynlig en feil (lekkasje) på et apparat.

Dette var en typisk FV-runde på en løype i skipning. La oss se litt på etterarbeidet ved en slik runde.

Del 3: Resultatet

For å forsikre både oss og kunden om at vi har gjort en tilfredsstillende jobb har vi med oss et skjema som inneholder alt utstyret som skal sjekkes når vi er ute på løypa. Her står utstyrsnummeret på alle apparatene, og alle punktene på det forskjellige utstyret som skal sjekkes. Her huker vi bare av for om det aktuelle utstyret er som det skal, eller om det trengs utbedring. Som kommentarer til det forskjellige utstyret skriver vi opp hva som er feil når vi eventuelt lokaliserer feil som bør utbedres. For eksempel når større kvanta av rullere bør byttes, når det er uvanlige vibrasjoner i utstyret, når kantgummier ikke tetter som de skal og bør byttes, det har rustet hull i nedløp eller påkast og varen spilles utover, osv.

Ferdig utfylte skjemaer leveres til arbeidsleder, som lager og setter opp jobbene vi eventuelt skulle finne på løypa. På denne måten blir alle feil utbedret på et relativt kort varsel (det fins rutiner som sier hvor ofte de spesifikke rundene skal gås), slik at anlegget kan være i drift så mye som mulig.

1 kommentar:

  1. Hei Einar:)

    Dette blogginnlegget er spekket med faglige momenter og det dukker ikke opp noen spørsmål i mitt hode mens jeg leser. (Eneste jeg ser er at det ikke var mye om HMS her da..Regner med at du bare har hatt et annet fokus denne gangen)

    Så vil jeg si igjen at du ikke trenger å skrive så mye for å få med alle disse faglige momentene. Ved oppremsing eller punktvis beskrivelse kan man kanskje spare seg for en del arbeid:) Det kan du jo tenke på ved neste blogginnlegg. Ellers var dette TOPP altså!!

    Ha en strålende påskeferie!

    mvh Peter

    SvarSlett