Først i dag skulle vi montere noen vernedeksler på transportband og litt diverse. Det var ikke så mange deksler, så vi blei fort ferdig.
Etter vernedekslene skulle vi montere noen gummilister inni noen sikter. Vanskelig å komme til, men det gikk bra. Det var en del lister og som sagt litt kronglete arbeidsforhold, så det tok litt tid, men vi blei ferdige.
Presentasjon av prosjektet i dag i tillegg.
torsdag 29. april 2010
mandag 26. april 2010
Stål
Om stål og legeringer
Stål, er smibare legeringer av jern, med et karboninnhold mellom 1,7 og 2%. Er det høyere enn dette kaller vi det støpejern. Karbonets oppgave i stållegeringene er å gli inn i mellom jernmolekylene og forsterke krystallgitteret. Dette gjør at stålet tåler både mer belastning og mer varme. Andre vanlige legeringsgrunnstoffer er mangan, krom eller nikkel.
Stålets egenskaper bestemmes altså av flere faktorer; legeringsstoffene, behandlingen og fremstillingsmetoden. La oss se nærmere på hvordan man hovedsakelig fremstiller stål.
Denne prosessen krever råjern, går over fire trinn, og starter med Ferskingen.
- Ferskingen er når man fjerner alt innhold av karbon og andre oksiderbare grunnstoffer som silisium, mangan, svovel og fosfor i form av oksider. Dette gjøres ved å varme opp råjernet med trekull, og blåse vekk de nevnte forurensningene mens råjernet er varmt. Da ender vi opp med karbonfattig jern.
- Desoksidasjon og legering. Ved desoksidasjon trekker man slaggen som legger seg på stålet etter ferskingen av, og under tappingen tilsettes det ønskelige stoffer som skal hindre oksidasjon. Disse stoffene blandes inn i stålet, og med dette prøver vi å holde oksygennivået i jernet under kontroll.
- Utstøpingen. Utstøping skjer på flere måter, men begge innebærer tapping fra øsen vi tappet stålet ned i under desoksideringen. Vi kan enten tappe det flytende stålet ned i støpeformene av støpejern (kokillene), eller vi leder det ned via en slags trakt. Vi kan også foreta oss noe som kalles strengstøping. Dette er når det er så lite oksygeninnhol d i stålet at vi kan sende det ned i en bunnløs form, slik at det stivner før det går helt igjennom og vi kan dra det ut i bunn samtidig som vi fyller på med mer flytende stål på toppen.
- Valsing/smiing. Dette er når vi former stålet mens det er varmt. Dette gjør vi når vi ikke skal forme metallet plastisk etterpå, altså når det er kaldt. Grunnen til at vi tar med dette som et punkt i fremstillingen er at denne prosessen vanligvis utføres på smelteverket. Grunnen til at vi foretar plastisk formendring når materialet er varmt er at vi da får en mye sterkere forbindelse enn vi hadde gjort med bearbeiding med kaldt stål.
Legeringselementene
I tillegg til at stål er en viktig ressurs for oss siden vi kan lage det i så store mengder, er det også viktig for oss at vi kan tilpasse det vårt bruk
Stål, er smibare legeringer av jern, med et karboninnhold mellom 1,7 og 2%. Er det høyere enn dette kaller vi det støpejern. Karbonets oppgave i stållegeringene er å gli inn i mellom jernmolekylene og forsterke krystallgitteret. Dette gjør at stålet tåler både mer belastning og mer varme. Andre vanlige legeringsgrunnstoffer er mangan, krom eller nikkel.
Stålets egenskaper bestemmes altså av flere faktorer; legeringsstoffene, behandlingen og fremstillingsmetoden. La oss se nærmere på hvordan man hovedsakelig fremstiller stål.
Denne prosessen krever råjern, går over fire trinn, og starter med Ferskingen.
- Ferskingen er når man fjerner alt innhold av karbon og andre oksiderbare grunnstoffer som silisium, mangan, svovel og fosfor i form av oksider. Dette gjøres ved å varme opp råjernet med trekull, og blåse vekk de nevnte forurensningene mens råjernet er varmt. Da ender vi opp med karbonfattig jern.
- Desoksidasjon og legering. Ved desoksidasjon trekker man slaggen som legger seg på stålet etter ferskingen av, og under tappingen tilsettes det ønskelige stoffer som skal hindre oksidasjon. Disse stoffene blandes inn i stålet, og med dette prøver vi å holde oksygennivået i jernet under kontroll.
- Utstøpingen. Utstøping skjer på flere måter, men begge innebærer tapping fra øsen vi tappet stålet ned i under desoksideringen. Vi kan enten tappe det flytende stålet ned i støpeformene av støpejern (kokillene), eller vi leder det ned via en slags trakt. Vi kan også foreta oss noe som kalles strengstøping. Dette er når det er så lite oksygeninnhol d i stålet at vi kan sende det ned i en bunnløs form, slik at det stivner før det går helt igjennom og vi kan dra det ut i bunn samtidig som vi fyller på med mer flytende stål på toppen.
- Valsing/smiing. Dette er når vi former stålet mens det er varmt. Dette gjør vi når vi ikke skal forme metallet plastisk etterpå, altså når det er kaldt. Grunnen til at vi tar med dette som et punkt i fremstillingen er at denne prosessen vanligvis utføres på smelteverket. Grunnen til at vi foretar plastisk formendring når materialet er varmt er at vi da får en mye sterkere forbindelse enn vi hadde gjort med bearbeiding med kaldt stål.
Legeringselementene
I tillegg til at stål er en viktig ressurs for oss siden vi kan lage det i så store mengder, er det også viktig for oss at vi kan tilpasse det vårt bruk
fredag 23. april 2010
Fredag 23/4
Kontroll av fire sikter og et røreverk på en tank i dag.
Siktene fikk vi ikke tilgang på med en gang, så det blei røreverket først. litt kikking på koblinga og oljenivået, og det var greit.
Siktene var det litt mer å kikke på, men det eneste vi gjorde der og da var å fylle på olje og pumpe fett inn på niplene.
Siktene fikk vi ikke tilgang på med en gang, så det blei røreverket først. litt kikking på koblinga og oljenivået, og det var greit.
Siktene var det litt mer å kikke på, men det eneste vi gjorde der og da var å fylle på olje og pumpe fett inn på niplene.
torsdag 22. april 2010
Torsdag 22/4
Bytting av noen slags gummiputer som var trædd rundt noen skruer inni en kobling mellom en motor og et gir på et begerverk i dag.
Det var en grei jobb som bare gikk ut på å banke ut skruene, dytte av de gamle gummiene og tre på de nye, og sette motoren og koblinga fast igjen. Motoren retta vi opp med lommelykt og rettholdt.
Vi var ferdig såpass tidlig at det blei litt sveise og skjærebrenning på slutten av dagen.
Det var en grei jobb som bare gikk ut på å banke ut skruene, dytte av de gamle gummiene og tre på de nye, og sette motoren og koblinga fast igjen. Motoren retta vi opp med lommelykt og rettholdt.
Vi var ferdig såpass tidlig at det blei litt sveise og skjærebrenning på slutten av dagen.
fredag 16. april 2010
Fredag 16/4
Bytting av bæreruller og sideruller på et transportband i dag. Og demontering av noen vernedeksler. inkludert litt rydding og kjøring av brukte ruller.
Ikke store greiene i grunn.
Ikke store greiene i grunn.
fredag 9. april 2010
Fredag 9/4
Litt forskjellig i dag. Fra morran av var jeg på å finne fram verktøy og blindlokk og litt diverse for å klargjøre til de som skal jobbe i dampsentralen på stoppen til uka. i tillegg var det et allmøte rundt HMS og markedssituasjonen til BPP fra 10 til 1130.
Etter mat var jeg med på å bytte en liten del av et redlerkjede som hadde sliti. vi fikk bytta kjedet, men det blei litt stramming og diverse igjen så vi blei ikke ferdig til kvelden.
Etter mat var jeg med på å bytte en liten del av et redlerkjede som hadde sliti. vi fikk bytta kjedet, men det blei litt stramming og diverse igjen så vi blei ikke ferdig til kvelden.
Torsdag 8/4
Lite å gjøre i dag, så jeg fikk en oppgave om å bore hull i og gjenge opp en plate. oppmerking var også en del av oppgaven. litt HMS skulle også med når det gjaldt bruk av boremaskin og gjengeverktøy.
Abonner på:
Innlegg (Atom)